Mari Strømsbo Gjørv

Bryllupsfotografering er ikke bare bare. Det har jeg nå erfart. Men noen bra bilder klarte jeg å få. Heldig vis var ikke bare jeg fotografen. Mora mi vet hva hun gjør. Nå har det blitt masse redigering og jeg har lagd 6 forskjellige eksempler til takkekort. MYE jobb. Neste bryllup blir i september! Enjoy



Nei du nå har jeg ikke blogget på en hel evighet. Jeg kan ikke tro det. Tiden har gått så fort. De siste to måndene i USA var helt vanvittige. Det skjedde så mye, jeg har aldri vært så travel tror jeg. Det var travel på en god måte. Jeg hadde så mange å være med, det å vite at jeg snart skulle reise fra alle de amerikanske vennene mine var ikke en lett tanke. Jeg har aldri oppledv det å ha en tidsfrist på forhold. Sånn at man må dra. Å man vet ikke når man vil se dem igjen. Jeg har nå vært i Norge nesten en hel måned. EN måned! Jeg kan ikke tro det.


Frokost hos Michael på golfbanen som er hans hage.

Helt fra jeg kom hjem har livet i Norge gått utrolig fort. Jeg reiste jo fra Seattle med min kjære vsøster, Abby. Vi tok flyet sammen til Island og så videre til Oslo der Bergljot og mor hentet oss. Så fikk hun hilst på hele familien min i Oslo og Fredrikstad! Utrolig koselig. Så bærte turen videre til kristiansand der hun fikk sett mitt hus, som hun aldri hadde sett før selvfølgelig. Hehe. Noen dager senere dro vi til Danmark på en dagstur! Det var så koselig. Btw, vi var innom sverige også da vi var i Oslo/Fredrikstad. Hun er jo fra Amerika, hvorfor ikke vise henne hele Skandinavia. Noen dager senere kom jo familien min, vmor og vfar fra Seattle for å besøke oss! Vi hadde noen utrolig koselige dager sammen. Så dro de. De skulle videre til England og Abby skulle til Scotland etter. Det var trist å si hadet til min beste venninne og min søster. Jeg er sikker på at jeg vil se henne igjen, men jeg har jo vært med henne ett helt år, og nå er vi ikke sammen mer. Det er trist. Men det er fint å vite alt det vi har fått opplevd sammen dette året. Det er utrolig gøy. Jeg er så takknemlig. Jeg er så takknemlig overnfor alle som gjorde dette mulig. Familen. Aspect - et fantastisk utvekslingssprogram. Venner her i Norge som ikke glemte meg, men som tok meg så godt imot da jeg kom hjem. Fantastisk. Takk kjære Gud for denne opplevelsen. Den ville jeg ikke klart uten Deg, det er sikkert og vist. Jeg har vært på ett fantastisk eventyr jeg aldri vil glemme. Nå er jeg 18, og flere eventyr kommer nok til å komme opp. Det blir så bra.

Avskjedsfesten min. Noen av de som var der

Ryan, bestevenn

Jeg har lært så ufattelig mye på dette året, mer en jeg trodde jeg ville. Jeg husker for ett år siden, da jeg var under forberedelsene på å reise bort fra Norge ett år. Jeg kjenner følelsen jeg hadde. En følelse jeg aldri hadde hatt, en spennende og fantastisk følelse av det å gjøre noe nytt, noe annet og noe utrolig stort. Reise over kloden for å bo der ett år, lære språket nesten flytende, få nye venner og vokse som person. Jeg har blitt mye mer sikker på meg selv, jeg har alltid likt å ta bilder, men interessen vokste veldig i USA, jeg elsker å møte nye folk spessielt fra andre kulturer, reising er min hobby og mye mer jeg ikke kan forklare. Jeg fikk noen fantastiske venner i USA, som jeg vet jeg kommer til å holde kontakten med. Jeg kommer til å reise tilbake for å møte dem.

Å være i Norge er så utrolig normalt, men rart på samme tid. Det er fantastisk å være med venner og familie og kjære Leo igjen. (Hunden min). Jeg savner til tider USA. Spessielt nå når jeg setter meg inn i følelsene, mimrer tilbake og skriver om det. Til vanlig pleier jeg ikke gjøre det så mye, fordi det tar så mye energi, det å leve på to steder på en gang. Det er vanskelig å ha en fot over der og en her borte. Men jeg vil aldri slutte å holde kontakten med dem. Jeg snakker med dem ofte. Det er fantastisk at man kan bygge sånne vennskap på bare noen månder. De beste vennene jeg fikk har jeg bare kjent fra februar. Fire månder. Det er ikke så lenge. Men fantastisk er det. Det setter jeg så stor pris på.

Dagene i Norge går veldig fint. Finere enn jeg trodde det kom til å bli. Jeg trodde jeg ville bli helt deprimert av å ikke være i Seattle lenger. Selvfølgelig er det trist, nå når jeg tenker på det. Men jeg har så mye her også, fantastiske venner jeg har savnet så mye. Og hjemmet mitt. Mitt eget rom og seng. Dett er deilig det. Jeg jobber litt, og det er deilig å få penger, for det har jeg ikke mer igjen av. Så skal snart familien til Hellas, så får vi en fin avslutning på denne sommeren før meg og B begynner på sisteåret på skolen. Tiden flyr. Nå må jeg redigere noen bilder.

Take care

Graduation day. I'll be back, Seattle.


Nå er jeg på skolen! Jeg kom med vennene mine for å si hadet for the last time, og to back up bildene mine fra foto klassen. I morres dro vi til Michaels hus (som er på en golf bane) og spiste frokost sammen! VI var ca 7. Snart skal vi kjøre en time nord til Katies cabin, 90 mennesker er invitert!! But it is safe. Så skal "gjengen" til Michaels cabin for å overnatte til lørdag. Jeg gleder meg kjempe mye!! Jeg har ikke blogget på evigheter, fordi jeg har gjort noen HELE tiden. Så utrolig busy. Jeg har aldri gjort så mye i hele mitt liv. Det er fantastisk. Og litt stressful. Sorry at jeg bruker norsk og engelsk. Det er vanseklig. Og jeg har ikke mye tid. Fordi vi skal snart kjøre opp! I michaels bil som er en cabriolet. Oh yeah. Living the American dream as I always say. Have a good one! 

Words are not enough

Skolen er nå nesten bare en joke. Jeg sitter i mattetimen og vet at jeg ikke trenger å gjøre NOEN ting, fordi jeg ikke trenger å ta the final som de andre vil, siden jeg er senior. Deilig. Vi har en vikar, og han er den vittigste mattevikaren jeg har hatt. Han forteller koselige historier, prøver å undervise litt matte mens hele klassen later som om de følger med. I dag er det nesten 70 degrees, og denne helga skal det til og med bli varmere!!!! Herlig! Jeg skal blogge om prom, og om den lange 5dagers helgen jeg hadde. Helt ubeskrivelig og fatastisk. Jeg ble sykt to dager siden, men er nesten frisk nå. Takk Gud for mitt imunforsvar. 

Dette er det vi holder på med i photo klassen. Det har vaert det gøyeste vi har gjort i hele år tror jeg. Jeg har skippet mange timer denne månden fra skolen for å jobbe med foto. Jeg har dratt til Greenlake en del ganger for å ta bilder til klassen. Det er kjempe gøy. Og mye bedre når man har en så fantastisk modell, min kjaere Olivia. Jeg er så glad i henne. Laura og Chris er i bildene mine også.









Fargene ble veldig anderledes på bloggen. Jaja. Jeg har gjort utrolig mye editing på bildene. Jeg syns det er så gøy. Hva syns dere?

Enda en fantastisk helg. Jeg koser meg. På fredag etter skolen dro gjengen (de beste folka: Olivia, David, Henry, Michael, Sarah, Abby) til greenlake på piknik. Det var hele 75 degrees her i Seattle! Det var uvirkelig! Vi var der nede mange timer, og da det begynnte å bli mørkt dro noen av oss på en fish and chips restaurant. Meg og Abby dro hjem for å dusje, så kjørte vi ut til Michaels house (som btw er helt utrolig fint, la meg bare si at broren går til Standford). Vi så en film og koste oss. På lørdag ble jeg hentet av to venninner og kjørte til en part 30 min unna. De ville at jeg skulle ta bilder av dem, en fotoshoot fordi hun ene er tysk og skal snart reise hjem, så de ville ha noen bilder sammen. Jeg ble ganske fornøyd.

Da jeg kom hjem kom Sarah og hentet meg for så å gå til Northgate for å kjøpe en veske til prom. Det var utrolig gøy! Jeg digger den jenta. Hun er kaptein for cheerleader laget, og er utrolig hyggelig! Etter dette ble jeg invitert av faren på middag, og det sa jeg ikke nei til. Det var mitt beste måltid jeg har fått hjemme hos noen hele dette året. Det må jeg innrømme. Henry og Ryan kom over for å se en film, og Abby kom senere. Klokken 12.30 pm dro vi til butikken for å kjøpe cookie dough. NAM. Meg og Abby sovde over. Søndag morgen dro vi til kirken, starbucks på veien. Da vi kom hjem hadde vi en deilig lunsj og jeg satt meg ned for å gjøre kunst. Jeg har utrolig mye å gjøre ferdig til mandag.

Sommeren har endelig kommet, jeg er nesten ferdig med skolen, lekser er ikke prioritert lenger, jeg kjenner folk så utrolig godt og føler meg så bra rundt dem og livet er bare herlig.

Jeg har hatt en veldig følelsesfyllt dag. Det var siste dagen vi hadde med musikalen. Alle seniorene som har gått til Shorecrest vil dra, og ikke få det de hadde tilbake. Det er så utrolig mange fantastiske mennesker i Shorecrest Drama. Jeg er så imponert. Musikalene vi har gjort, er så utrolig bra at jeg ikke kan beskrive dem i ord. Drama laereren, Mr Kidd, er en fantastisk flink og profesjonell mann. Han har jobbet mye med drama, og har vaert i businessen selv. Men nå laerer han high school kids hvordan man lager et godt show. Det klarte han. Jeg kan ikke beskrive hvor mye dette betydde for alle som så det, det var så bra at jeg skal slutte å skrive om det fordi jeg kan ikke forklare alle følelsene rundt det, folks reaksjoner and so on. Jeg var the dresser for the show, så jeg så aldri musikalen. men jeg så deler på siden av scenen da jeg ikke hadde noe å gjøre. Disse menneskene kommer jeg til å savne. Vi hadde et Cast Party etter showet i dag der vi snakket om alle som var involvert i musikalen. Jeg snakket om kostyme damen som har jobbet så hardt med alle kostymene. Wow, for en jobb. You can't even imagine. Jeg er så ufattelig heldig som får vaere en del av alt dette. Herlig het å heldig jeg er. Det var så trist stemning etter musikalen, så mange følelelser som flommet over alle sammen. Det er nå slutt. Må begynner det virkelige livet for mange av studentene. Jeg var så utrolig lei meg. Jeg reiser neste måned. Jeg kommer til å savne dette, mer enn jeg noen gang trodde jeg ville. Jeg har fått så mye mer enn jeg har bedt om her i dette landet. Hvordan kan jeg dra fra alt dette? Det er jo ikke mulig. 

Jeg har vaert så utrolig travel denne månden. Jeg har nesten ikke vaert hjemme i det hele tatt. Det er deilig å gjøre mye, for jeg føler jeg utnytter tiden til det fulleste. Nå når jeg har litt down time, så er det deilig å få tenkt over alt sammen, satt ting i perspektiv og huske øyeblikkene jeg aldri vil glemme. Minnene jeg vil ta vare på. Siden det skjer så utrolig mye, er det viktig å tenke gjennom alt sammen. Men så kommer også tankene over til min hjemreise. Hvordan skal jeg klare det? Hvordan er det mulig? Alt det jeg har opplevd her, alle de fantastiske menneskene jeg ikke vil se på så lenge! Det er som om halve hjertet mitt blir revet ut og lagt igjen her i Seattle. Ikke på gunn av byen, men på gunn av det felleskapet jeg er med i. Jeg har aldri i hele mitt liv følt meg så hjemme. Følt meg så godtatt og verdsatt. Jeg elsker Norge, det er ikke det. Men her er alt bra. Alt. Her er jeg noen. Jeg har en viktig del av felleskapet. Jeg føler meg så levende og fri. Jeg har vokst så mye. Mer enn jeg trodde jeg ville. Takk for denne muligheten. Jeg kan ikke tenke på hjemreisen lenger. Jeg har ikke krefter til det. Nå må jeg bruke den siste tiden med noen av verdens beste mennesker. 

David er en av hovedpersonene i musikalen og presidenten på skolen. Han er helt utrolig talentfull og en fantastisk person. Jeg kunne ønske jeg kjente flere mennesker som deg. 

Olivia. Hvor skal jeg begynne. Kjaeresten til David. En helt fantastisk person. En av mine beste venner her. Jeg er så utrolig glad i deg, ingen ting kan beskrive hvor mye. Du vil bli høyt savnet. Du lyser opp hver dag. Jeg vil aldri glemme deg. 

Heldigvis har jeg en måned igjen. En måned. Så utrolig lite. Alt for kort tid. 



Denne uken har gått kjempe fort. Det er allerede torsdag, og and the "talk" around school now is all about the royal wedding in England. Jeg har en lang og fin dag fremfor meg. Jeg elsker å ha ting å gjøre hele tiden. Jeg begynner virkelig å skjønne at jeg har mindre enn to månder igjen her. Denne uken har jeg savnet hjemme litt ekstra. Jeg vet ikke helt hvorfor. Tankene mine går ofte over til hvordan det vil bli å vaere hjemme igjen. Jeg ser positivt på det nå. Det er jo bra. Men jeg skal bruke den siste tiden jeg har her å gjøre det til de beste. Vaeret begynner endelig å bli litt bedre. Men det er rart å tenke på at i Norge er det over 20 grader, mens her klarer det ikke å bli varmere enn 16. 

Som noen av dere vet, ble jeg plukket ut til å bli med in the Crew for drama. Shorecrest er kjent for alle de bra musikalene de har hver vår. De trenger folk i crew med å hjelpe med forskjellige ting. Jeg søkte på å bli en dresser, og det ble jeg! Jeg er kjempe glad for det. Jeg har vaert med å hjelpe back stage denne uken, og jeg har innsett at det er masse å gjøre, det kommer til å bli utrolig hektisk når alle in the cast skal løpe ut og inn fra scenen og har mindre enn ett minutt å skifte til neste kostyme. Det er litt vanskelig, siden jeg er den eneste dresseren, og jeg må hjelpe alle med forskjellige ting. Forhåpentlig vis vil de skaffe noen fler dressere, så jeg ikke får hele jobben når forestillingene begynner neste uke. Jeg er så glad at jeg kan bli så naerme skuespillerene, det er utrolig gøy. Jeg digger den gjengen! 

I går da jeg var å hjalp med dressing, hadde jeg ikke så mye å gjøre. Siden det ikke var en dress rehearsal day, så var det lite å finne på. Jeg hadde noen småjobber innimellom som jeg fikk av damen som er the head of the costumes, Erin. (Beklager at jeg mikser norsk og engelsk, men noen ting er bare så mye lettere å få sagt that way) Erin snakket med mannen sin på telefonen, da han tok hennes bestillinger for kaffe fra Starbucks, da hun spurte meg hva jeg ville ha. Jeg følte meg litt utilpass og til bry, så jeg sa jeg ikke trengte noen ting. Men Det var ingen problem, hun tok bestillingen og han betalte. Jeg fikke en tall latte. Utrolig hyggelig gjort. Jeg liker meg her allerede, det er sikkert! 

I dag er det torsdag, og senere i kveld, egentlig i natt, eller nei, fredag morgen klokken 3 på natta skal meg og Abby sammen med ei venninne vokne opp for å se bryllupet i England live. Senere skal vi lage te, kaffe og scones til frokost for så å gå til skolen. Dette er helt sykt, jeg har aldri gjort noe sånt før. Men jeg gleder meg utrolig mye! Etter drama i dag skal vi til en restaurant med mange folk fra skolen, for en foundraser for drama! Gleder meg mye! 

Foto/Meg - Bird in Canada 

C.S Lewis var et geni. Her er noen quotes fra han.

"My argument against God was that the universe seemed so cruel and unjust. But how had I got this idea of just and unjust? A man does not call a line crooked unless he has some idea of a straight line. What was I comparing this universe with when I called it unjust?" - Mere Christianity 

I believe in Christianity as I believe that the sun has risen. Not only because I see it, but because by it I see everything else. ? Is Theology Poetry?

Jeg kan ikke tro at spring break er over. Det har vaert en fantastisk ferie, fri fra skolen, kjøretimer og andre forpliktelser. Nå var det tid til å slappe av. På en helt ny måte. Endelig, på åtte måneder får jeg sett moren min igjen!! Hun kom til Seattle sist lørdag. Jeg har ikke blogget en gang siden hun har vaert her. Det kunne jeg virkelig ønske jeg gjorde, alt er så mye lettere å skrive om i øyeblikket. Men jeg må si at det var en utrolig bra uke, overstappet med ting å gjøre. En ting er sikkert, det går ikke ann å oppleve hele Seattle på en uke. Det er rett og slett umulig. Vi har vaert en del downtown Seattle, shoppet, lett timesvis etter en prom dress, tatt utallige bilder, spist deilig mat, drukket herlig kaffe, delt opplevelser og vi har hatt solskinn hver dag. Hver eneste dag har det vaert sol. Hvordan er det mulig. Det er rekord for Seattle. Jeg elsker sol. Kunne ønske jeg kunne se deg mer. Men jeg er så takknemlig over den uken jeg fikk med deg, og min kjaere mor. Det har vaert helt ubeskrivelig delig å vokne hver dag til en nytrukket kaffe lukt. Vertsforeldrene mine drikker ikke kaffe, men det gjør familien Gjørv.

Det var utrolig deilig å ha henne her. Alt ble plutselig mye lettere, ingen ting ble vanskelig å gjøre, som å komme seg steder, og jeg kunne snakke på norsk igjen. Selv om det var litt vanskelig til tider, spessielt siden mor ikke er så vandt til å gjøre det så mye som meg etter åtte måneder, så ble jeg noen ganger mellommannen som hadde de amerikanske på det ene øret og norsk på det andre. Uken er nå over, og det er trist. Jeg merker hvor mye jeg savner familien nå, etter at mor hadde dratt. Å komme tilbake på skolen mandangen en uke etter, i dag, var ikke så lett. Det har regnet i hele dag, jeg har hatt vondt i hodet og vi måtte stå opp tidlig og sitte på den kalde skolebussen på vei til skolen. I dag savnet jeg vennene mine hjemme i Norge veldig mye. Lene. Du betyr så mye for meg. Helene og Kristin. Jeg savner dere utrolig mye. Christina. Det skjønne smilet ditt har jeg virkelig ikke sett på lenge. Annie og Christina, dere har joinet meg in the us. Men vi er så langt fra hverandre. Jeg savner dere. Mathilde. Maria og Anette. Henrikke, Katrine og Anne Live. Bare noen av de jeg savner. Klassen. MIn kjaere klasse. Jeg er så utrolig heldig med de vennene jeg har i Norge. Og filla. Alle dere i filla. Det kommer til å bli deilig å komme tilbake! Det er sikkert. Å ha et solid kristent felleskap. Det merker jeg at jeg savner mest. Jeg har to måneder igjen. Akkuratt nå er det veldig lenge. Men jeg er sikker på at om noen dager vil dette vaere alt for kort tid til å ha igjen på dette fantastiske stedet. Man har oppturer og nedturer. Det er en del av livet. En del av en utvekslingsstudents liv. You gotta learn how to deal with it. If there's no struggle, there's no process. You learn the most of the dark days. Derfor er jeg takknemlig over at jeg ikke har det så bra i dag. Jeg har det nesten bra fordi jeg ikke har det bra. If that makes sense. 

En ny uke. Påsken er over. Det er sykt. Rart. Tiden går så fort. Jeg ar 30 dager igjen av skoledager. Jeg kunne ønske jeg kunne komme hjem en uke, og så komme tilbake hit. Det hadde vaert topp. Fordi jeg vil ikke hjem, men jeg vil se alle hjemme. Oh well. Luksusproblem. Jeg burde ikke klage over noe sånt. Jeg har det så fantastisk bra her! 

Foto/Meg -Post Ally, near Pike Place, Downtown Seattle 

Foto/Meg -EMP - Experience Music Project - Music museum reflect the Space Needle and monorail to the right/

Foto/Meg -Vinduspussere downtown Seattle

Foto/Meg -EMP igjen 

Meg og Abby blir tatt bilde av en ekte fotograf i Kerry Park. -Chris Watkins 

Foto/Meg - Vi fant skillpadder i Greenlake!! Jeg fikk sjokk 

Mor på Starbucks for første gang in the U.S! (eller?)

Foto/Meg - Arkitektur. 
 


Det var en fantastisk uke. Takk mor, for at du kom å besøkte meg. Jeg håper du hadde det fint, selv om det var litt travelt!